...ja, sånn føltes det da jeg hadde fulgt Julie til Øre-Nese-Hals-klinikken i Moss for å fjerne mandlene og sett henne sovne av narkosen. Man tenker jo litt og man sitter med en svææær klump i halsen og stirrer i et blad på venteværelset da. Hva har jeg tatt henne med på? Frisk som en fisk da hun kom, og så vet jeg at hun skal være syk i mange dager om en halv times tid og fremover.
Hun våknet helt forvirret og var helt ute av seg, og hadde vondt. Bak en skjermvegg lå en voksen dame som hadde våknet en halv time før -og hun kastet opp så det virkelig hørtes.....det slapp Julie, heldigvis. Vi var der et par timer, - mens Julie til slutt bare satt med lukkede øyne i en stol med veneflon enda i hånden. Det tar på å operere, og man må passe på de etterpå så de ikke får styrtblødninger, da må man dra på sykehus med en gang. Så jeg sitter her med hjemmekontor, - får gjort like mye - om ikke mer, for ingen forstyrrer og man trenger ikke akkurat tenke på så mye annet enn kaffekoppen, jobben og Julie som ligger under et pledd og ser siste episodene av Paradise Hotell, mens hun humrer forsiktig og gjør at bredbåndet ikke er så bredt lenger.
Vi får holde ut - det er vår ute og alt kan bare bli bedre! :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar