Ord for dagen

onsdag 17. november 2010

Hvem er vi på internett?

En venninne og jeg satt og snakket om det i dag, hvordan vi brukte bloggen og Facebook. Jo, begge brukte den for å få positive ting inn i livet. Begge har gått sykemeldte i en periode, og da er det godt å "være frisk" en plass, nemlig på internett. Da kan man legge vekk sine plager en liten stund, og så konsentrere seg om det som er hyggelig, positivt og overfladisk.

Ingen av oss skriver slike statusmeldinger; "I dag var det tungt å stå opp, kom ikke skikkelig i gjenge før jeg hadde tatt 2 Voltaren og slept meg gjennom dusjen"...

skulle tatt seg ut!!! neida -i stedet skriver vi da; "nydusjet og klar til kamp!"

Ingen vil sutre og klage, eller legge ut om sykdommer og personlige ting på internett. Nei, man tar frem det beste i seg og deler det.


og DERFOR, så kan også perifere venner og bekjente komme til å tro at man en trygdesvindler, lat, unnalurer etc. Ikke rart egentlig, når man bare skriver de gangene man føler man har prestert noe, vært litt "ovapå".

Så leste jeg om denne unge damen som fikk høre fra NAV at hun hadde for høy aktivitet på Bloggen sin til å være arbeidsufør.

Kjære vene, tenkte jeg - et blogginnlegg kan jeg skrive fra senga, eller sofaen på 2 minutter, og slenge inne et bilde jeg har på harddisken. INGEN arbeidsgiver jeg vet om har sånne jobber! Min jobb kan jeg i alle fall ikke gjøre under dyna - 5 minutter pr dag. Tror ikke jeg ville hatt en sånn jobb engang.

Vi pusset opp stua mens jeg var sykemeldt og det er hyggelig å skrive om - ikke tenkte jeg på at folk kunne tro at det var jeg som gjorde alt sammen selv. Pappa tapetserte hele stua, - mamma og mannen min pusset vinduer og bar møbler, selv tuslet jeg rundt og flyttet på pyntegjenstander i tåka. Ja, for jeg klarer å gå :) Mannen min demonterte et furuskap i alle sine deler - og det malte jeg - fordelt på en hel uke, sittende på gulvet, med maling som tørker veldig fort. Ja, for jeg klarer å sitte på gulvet å bevege armene. Likevel var jeg syk. Jobben min kan jeg ikke utføre med pauser på 5 timer i slengen, sove i 20 timer og bare drite i deadlines.

Ser dere en uføretrygdet mann som klipper plenen hjemme, tenker dere da at han er en trygdesvindler? - ja, har hørt det også jeg. Tenker dere på at mannen ligger med migrene på badegulvet og spyr et par døgn rett før? Han er ikke i hagen da, -og da snakker man heller ikke om han.

...bare sånn til ettertanke :)

5 kommentarer:

Anonym sa...

Veldig godt skrevet!! Jeg fikk lyst til å vinkle "hvem er vi på internett"inn på litt andre områder.
De siste 2 mnd har 2 i min aller nærmeste krets forbannet internett! Og grunnen?? Jo, at det har foregått snusk, utroskap og andre vonde ting gjennom dette mediet. Skilsmisse har det blitt i det ene tilfellet, og nesten brudd i det andre. For hvor lett er det ikke å misbruke dette mediet i en situasjon hvor alt ikke er helt på topp i heimen, og forholdet er nede i en bølgedal?
Hemmelige mailadresser, hemmelige møter som avtales gjennom fb, twitter og andre kanaler. Mulighetene er så mange!
Tenker at muligheten for utroskap, porno, barneporno og andre uting er så mye større idag enn før i tiden. Tenker på de som er unge idag og vokser opp med alt dette og må forholde seg til det hele livet.

Her i huset har internett skapt et usosialt og "tosomhetlig" forhold. For oss har hver sin pc på fanget og fb og twitter og stadig nye "venner" blitt et stort problem !
Vi hat tatt tak i "tosomheten" vår og blitt enige om at kvelden skal brukes til å prate med hverandre istedet for alle disse "vennene". For noen av disse "vennene" er ikke alltid like bra.
Med tillitsfulle erklæringer, betroelser og alvorlig flørt i innboksen kan forholdet virkelig bli satt på en prøve :-( Jeg gleder meg til vi her i huset finner tilbake til den gode, gamle snakksalige hverdagen hvor vi snakker med hverandre i større grad enn våre "venner", og slipper å utsettes for uheldig innput i vårt forhold.
Dette hørtes sikkert veldig trist ut, men jeg mener ikke at internett bare er negativt.. Det er bare det at for meg og veldig mange andre har fb, twitter, nettby og andre kanaler nesten ødelagt noe som jeg ikke kan leve foruten.

Heretter er det felles passord og tilgang for begge to på våre nettsteder.Vi skal sletts ikke slutte med disse mediene, men benytte dem til felles glede og åpenhet for begge to :0)
Gudskjelov for at vi har tatt fatt i problemet, fått sannheten fram og er klare for et godt, nytt "gammeldags" liv :0)

Sissel sa...

Takk for interessant og tankevekkende kommentar til deg, anonym :)

Ja - vi sitter jo her i vår egen tosomhet vi også - men vi har heldigvis evnen til å møtes på kjøkkenet over en prat, likevel. Vi har også felles passord, selv om ingen av oss er nevneverdig mistenksomme eller sjalu.

Ønsker dere lykke til! - utenfor internett!

Turid sa...

Veldig bra!
Jeg er uføretrygdet og driver å pusser opp hjemme...HJELP, håper ikke NAV ser det:)
Men de skulle vite at selv om det ser ut som jeg jobber flittig, gjør jo det da, så dreier det seg om en time formiddag og en time kveld. Lengre orker jeg ikke male...men det går fremover! Og jeg foretrekker positive statuser om alt er aldri så mørkt:)
-Turid-

Manne's hverdag sa...

FLOTT INNLEGG!!!

Hilsen
Marianne

X sa...

Jeg tror at anonym er inne på noe svært viktig her. Det er "skremmende" at folk lever livet gjennom internett.
Takk Gud for at jeg har en mann som ikke bruker pc annet enn til å jobbe på.
Jeg hadde syntes det var trasig om vi satt med hver vår pc, hadde våre egne liv der uten å dele hverdagen vår.