Ja, vi var på Smart Club og kjøpte skisko og staver til Sandra i kveld. Hun har mast og mast om at vi skulle gå på ski, og i dag skulle dagen komme. Vi bor jo rett ved lysløypa - der hvor den røde ringen på kartet er, - bor vi, - og så bare labbet vi ut i 21-tiden og gikk hele den blå løypa. Den er vel 2 km, noe som er helt passe når man går på ski omtrent hvert 4. år. Ingen av oss datt en eneste gang -før vi nesten var hjemme, da klarte jeg å ramle rett nedenfor en brøytekant og ned på veien - rett på ryggkulen så det sang i hodet. Man kjenner en slags jernsmak i munnen akkurat idet man ramler og jeg blir så redd! 84 kg dame rett i bakken er ikke å spøke med. Men vi rakk hjem før de tok lyset da. Lysene i lysløypa står på til 23 på kvelden. Egentlig er det helt herlig å gå på ski, og jeg kjenner at det har hjulpet å trene i hele høst. Så Sandra og jeg har kost oss i løypa - litt klaustrofobisk å vite at det er steinmørkt og helt stille i skogen, men det er da så vakkert! Vi skal gjenta turen i morgen, i dagslys, om ryggen min ikke er brukket da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar