
Nå som det stilles strengere krav til egenkapital har mange foreldre også vært nødt til å gå inn som kausjonister for sine barn, med den risikoen det innebærer. Ikke bare økonomisk, men følelsesmessig, tilliten, søskenforhold etc. Dagens BSU-ordning har satt et tak på at du ikke får lov å spare mer enn 150.000 kr, og i pressområder kan det være alt for lite for en egenkapital.
Da jeg var ung og nygift kom ikke vi heller inn på boligmarkedet, bankene ville ikke gi oss lån da vi ikke eide noe som helst. Men, den gang gikk det an å bygge og bruke egeninnsatsen som egenkapital,- så vi gjorde det. I stedet for en leilighet på Orkerød til 112.000,- som vi ikke fikk lån til i 1983, så bygde vi i stedet et hus til 4 ganger så mye, med betydelig egeninnsats på landet. Vi både tegnet og bygget det hele selv, med god hjelp fra svigerfar. Det var lov den gang, det er det ikke i dag. Det er disse husene som ble bygd den gangen, som i dag blir satt i pant for at ungdommen skal få et sted å bo.
Hva er feil? Burde man ikke få slippe egenkapital når man skal skaffe seg sitt første hjem, bare betalingsevnen er tilstede? Når man kan vise til at man betaler 10.000 kr i måneden når man leier en liten sokkelleilighet, -over flere år, så bør man også kunne klare et lån på en mindre leilighet man eier selv? eller? Hva kan bli feil da? Hvilke økonomiske krefter er det da som kommer og tar en? Går strømprisene opp?
snill mamma, uten egenkapital.